Da Ijeh gikk på vannet

På søndag spiller vi en livsviktig kamp mot Brann. Kjøp dine billetter her.

Datoen var femte november 2006. Stedet var Viking Stadion. Det var flomlys, det var regn og det var Peter Ijeh.

Det var ikke det at Viking hadde et dårlig lag i 2006, spesielt ikke etter innkjøpene gjort på sommeren. Vi kan nevne spillere som den danske midtbanestrategen Nikolai Stokholm, Kvernaviks store sønn Jone Samuelsen og nevnte Ijeh. Om Peter hadde bibelsamling med Jacob Jervell er ukjent, men ifølge nigerianeren var det skrevet i bibelen at Viking ikke skulle rykke ned. Så var det skrevet, så ble det gjort.

Det som skjedde den dagen i november er blitt en av de definerende kampene i Vikings historie, og det desidert største øyeblikket som har skjedd på Viking Stadion.

Det var mange scenarioer i forkant av kampen. Viking var, etter et bittert tap borte mot Rosenborg i forrige runde, avhengige av hjelp ifra andre.

Stabæk leverte så til de grader varene borte mot Ham-Kam, i en kamp som i etterkant var mest kjent for ordene som falt fra Roman Kienast, men vår nærmeste rival for å unngå kvalik var Odd. De spilte borte mot Start. Mer om den kampen senere.

For egen del var det egentlig relativt ukomplisert, vinn og vinn med mye. Mot Brann som lå godt inne på sølvplass, og som absolutt ikke hadde til hensikt å gjøre det enkelt for oss lengre sør.

Så der kom vi inn på stadion. Det var alt som hadde blitt snakket om den foregående uken. Vi var alle nervøse. Det ble ikke bedre av at Iven Austbø ble skadet på oppvarming, og at walisiske Rhys Weston presterte å få skulderen ut av ledd i det som var hans første start for klubben.

Kampen markerte også starten på et noe anstrengt forhold mellom Tom Henning Øvrebø og Peter Ijeh. Etter syv minutter kom nigerianeren seg inn i 16-meteren, og ble meid overende av en Brann-spiller.

Alle på Viking Stadion var overbevist om at det var straffespark, men dommeren fra Nordstrand hadde andre tanker. Det kunne virke mørkt. Fem minutter etter gikk Rhys Weston av banen, samtidig som det ble meldt at Odd hadde gått opp i ledelsen. På det tidspunktet var Viking i førstedivisjon.

Så begynte det å ta seg opp. Viking angrep, og skapte elektrisk stemning på et utsolgt Viking Stadion. Vi skulle ikke gå ned uten kamp. Det ristet i veggene for hver angrep og for hver avgjørelse vi følte gikk imot oss. Brann kom til et par farligheter de også, men heldigvis fikk vi avverget dem.

Så skjedde det endelig. Etter 31 minutter. Sjeldent har en ball virket å bruke så lang tid på å gå i mål. Tidligere Brann-stopper Ragnvald Soma sendte inn en pasning i feltet til Peter Ijeh, som vendte og skjøt langs bakken. Det varte og rakk, men ballen gikk inn i hjørnet bak Håkon Opdal.

Om en ikke hørte jubelbrølet i Bergen kunne en i minste høre det borte i Kristiansand, og det kan ha gjort Odd nervøse. Om ikke var en uansett nervøse på Hamar, for der hadde Stabæk gått opp til 0-2 på Briskeby mot Ham-Kam.

Så kom vi til det 44. minutt. Og en pasning fra en spiller som hadde kommet til Viking i sommervinduet, Søren Berg. Søren var en tidvis undervurdert spiller i sin tid i Stavanger, og her sendte han avgårde en pasning langs bakken på en særdeles regntung matte.

Det var ikke noe problem for Peter Ijeh, som tok med seg ballen og sendte den over en utrusende Håkon Opdal. Lagene gikk til pause med 2-0 til Viking.

Med resultatene på det tidspunktet betydde det kvalik mot Bryne. Det er ikke til å komme utenom at bare tanken på det gjorde en hel haug av oss som var tilstede nervøse, men det var uansett langt bedre enn alternativet om direkte nedrykk.

Det tok ikke lang tid i andreomgang før Viking gikk opp til 3-0. André Danielsen spilte en lang pasning mot Peter Ijeh, som presset mot Opdal og Sigurdsson. Det endte med at Opdal spilte ballen i Sigurdsson, og ballen gikk i mål over Branns keeper.

På dette tidspunktet var det totaldominanse fra Viking, og stemningen på Viking Stadion har aldri vært bedre. Rett nok kom Brann til en mulighet med Petter Vaagan Moen, men der stod Mathias Asper som en mur.

I det 55. minutt kom det et flott innlegg fra Danielsen igjen. Peter Ijeh steg til værs, og headet inn 4-0. Det må være lov å si at Brann nok hadde gitt opp på det tidspunktet, men vi trengte hvert eneste mål vi kunne få.

Vi presset og presset, men det skulle gå helt til det 82. minutt før vi igjen fikk uttelling. Da var det igjen Peter Ijeh, som scoret sitt 4,5 mål for dagen. Vi var på det tidspunktet fremdeles på kvalikplass, men i det 88. minutt fikk vi nyheten som endret alt. Pelle Nilsson, Odds midtstopper, hadde headet ballen inn bak egen keeper. 2-1. Viking var på trygg plass.

Vi bet alle negler de siste minuttene, men så kom det frem. Kampen i Kristiansand var ferdig, kort tid etter at vi var ferdige på Viking Stadion. Ville jubelscener forekom både på tribune og på banen. Egil Østenstad grein, det samme gjorde trener Tom Nordlie, og oppe i alt dette hadde vi en gudfryktig spiss fra Nigeria. Vi slapp å spille kvalik mot Bryne, og året etter trente Uwe Rösler oss til bronsemedalje.